Vi som jobber med å forme planene for Landbrukskvartalet i fremtiden, har levert et reguleringsforslag som nå er lagt ut til offentlig ettersyn, sammen med to alternative planforslag laget av Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren.
Det er nyttig om alle som bor i området, eller som ellers er interessert i byens utvikling, gir sine innspill i form av høringsuttalelser (følg instruksene på plan- og bygningsetatens nettside).
Høringsuttalelsene vil bli vurdert og kommentert, og planforslaget blir bearbeidet før saken etterhvert oversendes til rådhuset for at politikerne skal ta stilling til hvordan området skal utvikles.
Ofte er det enkelttomter eller -bygninger i byen som skal bebygges eller fornyes; og da er det ikke like lett å tenke stort når det planlegges. Det er sjelden at et så stort byområde som dette, med én eier, skal utvikles under ett. Derfor er det riktig å si at reguleringsplanen for Landbrukskvartalet er svært viktig for hvordan et stort område i bydel Gamle Oslo skal bli.
En reguleringsplan skal balansere en lang rekke forskjellige hensyn. Når Landbrukskvartalet skal utvikles er det noen «store spørsmål» å ta stilling til: Hva trenger området av nye funksjoner og kvaliteter? «Alle» er enige om at byen trenger flere boliger, men hva med alle de andre funksjonene som hører med, og som har betydning for alle som bor. Hvordan skal plassen her – så nær Oslo S – utnyttes med tanke på tetthet?
I dag er Landbrukskvartalets bygninger i bruk som kontorer, undervisningslokaler, lager, et trykkeri, et kaffebrenneri og verksteder. Lokaler er midlertidig i bruk til servering og coworking.
Planforslaget legger opp til videreføring av alt dette, men i tillegg boliger (275), forretninger, helserelatert virksomhet, kultur, hotell og urban matproduksjon, og det er foreslått barnehage og flerbrukshall.
Planen tilrettelegger for at utviklingen av kvartalet skal formidle og synliggjøre meieridriften, og deler av eksisterende bebyggelse og anlegg reguleres derfor til bevaring, hvor vi ser produksjonsdelen som den aller viktigste.
Høy arealutnyttelse og bruk av bærekraftige energi- og transportformer er i tråd med målsettinger i «Klima- og energistrategi for Oslo».
Veldig viktig for miljøet i bydelen er det at planen sikrer allment tilgjengelige og varierte byrom og møteplasser, samt gode forbindelser for myke trafikanter. Planen omfatter både Hollendergata og Platous gate (nedenfor Grønlandsleiret), og det er også foreslått bestemmelser som sikrer at vi bidrar til opparbeidelse av disse sidegatene.
Vi som står bak planforslaget – alternativ 1 – mener at dette vil bli et positivt tilskudd til området. Vi ser at det blir diskusjon om bl.a. høyden på «høyhuset» – men denne saken har mye som er langt viktigere enn antall etasjer.
Det er store dokumenter, og mange – som skal leses dersom man virkelig skal få med seg alle detaljene. Følger du linken over, og trykker på dokumentet som ligger øverst, kommer det opp et skriv på 211 sider med overskriften «Schweigaards gate 34 A-F (Landbrukskvartalet), Grønland Planforslag til offentlig ettersyn Detaljregulering med konsekvensutredning». Vår saksfremstilling som forslagsstiller begynner på side 7.
De to alternativene fra hhv. Plan og bygningsetaten og Byantikvaren i Oslo legger bare opp til et noe høyere antall kvadratmeter enn det som er bygget i dag, og vil derfor, om ett av disse skulle bli vedtatt – kunne medføre at utviklingen av kvartalet stilles i bero. Når ambisjonen er å utvikle kvartalet med attraktive, bilfrie torg og oppholdsareal som er tilgjengelige for alle, og samtidig sikre de bevaringsverdige bygningene som forteller meierihistorien for fremtiden, er det ikke økonomisk gjennomføringsrealisme i disse alternativene. En bærekraftig utvikling av kvartalet fordrer en balanse mellom miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Les mer om dette på side 133 i planforslaget.
Hos Plan- og bygningsetaten kan du se fysiske modeller av forslagene.
Det avholdes et åpent informasjonsmøte i Landbrukskvartalet i høringsperioden, tirsdag 11. september 2018, kl. 17:00 – 19:00, i Landmarkstua, Schweigaards gate 34c, 1. etasje.
Høringsfristen er 24. september.