Med store vindusflater, frodige takhager og tydelige referanser til Grønlands industrihistorie blir de nye leilighetene i Landbrukskvartalet noe for seg selv.

Lesetid 3 minutter

Det er arkitektkontoret A-lab som har tegnet de to boligbyggene som skal bygges i Landbrukskvartalet på Grønland. Det grønne og det røde huset, som vender mot henholdsvis Platous gate og Hollendergata, rommer totalt 128 leiligheter i ulike størrelser – fra effektive toroms på 35 kvadratmeter til rause fireroms på over 80 kvadratmeter.

Leilighetene kommer om alt går etter planen for salg høsten 2026.

– Vi har prøvd å få til en god miks av størrelser i hver trappeoppgang, det skaper variasjon og sikrer mangfold og fleksibilitet i bomiljøet. Kanskje trenger du mer plass etter hvert, og kanskje blir treromsleiligheten ved siden av deg ledig. Da slipper du å flytte så langt, sier Maiken Seglem, arkitekt og assosiert partner i A-lab.

Hun har utviklet prosjektet sammen med kollegaene Espen Veiby, prosjektleder Kare Anti, Hanna Eimot, Daniel Johansson Lie mf.

– Vi har vært opptatt av å kombinere kvalitet med tilgjengelighet, disse leilighetene skal være for alle. Det er rasjonelle og jordnære boliger, hvor arkitekturen bygger videre på fortellingene som allerede finnes i kvartalet.


Historien som hovedmateriale

A-lab har kartlagt nabolaget nøye for å finne farger og materialer som passer inn i konteksten. Boligbyggene henter inspirasjon fra de omkringliggende fargerike bygårdene i puss og teglbebyggelsen fra den gangen Landbrukskvartalet var Oslos hovedsentral for meieri- og matproduksjon.

De gamle industribyggenes fliser i sjakkmønster, detaljer i buet stål, markerte trappeløp og relieffer mellom vinduene er blant elementene som videreføres i moderne form.

– Vi har jobbet mye med materialitet, struktur og taktile overflater for å gjøre byggene hyggelige, særlig der hvor folk beveger seg mest – på balkongene og ved inngangspartiene, sier Maiken.

– Vindusåpningene er også viktige. Vi har valgt større vindusfelt som gir byggene et tydelig industrielt preg, samtidig som leilighetene får godt utsyn og mye dagslys.

De minste leilighetene får skyvedører inn til soverommet, noe som gir en naturlig utvidelse av stuen og forlenger siktlinjene. Alle boenhetene får dessuten balkong eller fransk balkong, og på taket kan beboerne slappe av i sin egen frodige takhage midt i byen.

– De to byggene åpner opp kvartalet og det blir flotte, grønne torg og gode møteplasser på bakkeplan. Takhagene blir derfor ekstra viktige for å skape fine, private uteplasser for de som bor i kvartalet. Hagene blir sonedelte, slik at flere kan oppholde seg her samtidig uten å sjenere hverandre.

Privat, midt i byen

I tillegg til å tegne nye boliger, har A-lab vært involvert i planleggingen av bygulvet – en viktig del av områdeutviklingen. De første etasjene i boligbyggene blir en del av bygulvstrategien, når lokalene etter hvert fylles med butikker, nabolagstilbud og kafeer med uteservering på de solfylte sidene.

Begge boligbyggene får en robust, betongpreget base som henter inn historien om det skitne produksjonsgulvet der hester med kjerre en gang kjørte melk inn og ut av kvartalet. Denne røffe basen står i kontrast til de mer forfinede boligene over for å tydeliggjøre skillet mellom offentlige og private funksjoner. Mens inngangene til næringslokalene er utformet som hyggelige butikkfasader er inngangen til boligene trukket litt inn for å gi skjerming, egenart og privatliv.

– Landbrukskvartalet har sterke kulturhistoriske verdier, rik tidsdybde og en tydelig identitet som vi ønsker å spille videre på. Her skal historiene fra fortiden leve videre i samspill med de nye byggene, og uterommene skal fylles med beboere, arbeidere, besøkende, gamle og unge.